Jeg har hatt et lite tilbakefall.
Faen.
Det gikk jo så fint!
Med tur og stress og mye å tenke over og sortere ble det for vanskelig. Endte på tre dager med overspising. MEN det som er bra er at det gikk mye lenger siden sist enn det noen gang har gjort. 11 dager. Og DET er bra.
Tidligere, etter slike spisedager har jeg fastet eller spist minimalt. Jeg satt i går kveld og planla uken fremover. Hva jeg skulle spise. Og jeg spiste det som var på planen til frokost. Jeg hadde uansett dårlig matlyst så at det var lite mat tenkte jeg ikke over. Ikke der og da. Men nå ser jeg det. Og når jeg ser på planen jeg skrev ser jeg at det er ikke rart at jeg blir å overspise. For maten er både kjedelig, ikke næringsrik nok og alt for lite bensin for kroppen.
Det slo meg på butikken i sted. Jeg sukket over alt jeg ikke kunne kjøpe fordi det ødela planen min. God, sunn, ren mat. Og det var så synd. For jeg er så glad i å både lage god mat og spise den. Og jo mer jeg tenkte over det jo mer klarere var det. Det er når jeg har paleokosthold jeg har hatt det best. Da jeg har minst negative tanker om mat, kropp og vekt. Så jeg trenger å snu tenketanken min mot det igjen og ikke gå mot gamle mønstre.
Det er vondt å oppdage at jeg ennå faller tilbake til gamle spor og tanker. Jeg merker allikevel at jeg er flinkere til å oppdage det og snu atferden. Frisk er jeg ikke og veien til frisk er ennå lang. Men jeg er på vei et sted.
Stolt over å ha snudd og er ved godt mot.