Ja! Så stolt!

I går klarte jeg å overvinne min strategi for å takle glemme hvor vondt det er å komme hjem til tomt hus etter en uke med mye aktiviteter og morsomt sosialt samvær.

Ensomhet takler jeg veldig dårlig og jeg har en lei tendens til å heller stappe innpå med mat istedenfor å kjenne på ensomheten. Eller følelser generelt er jeg dårlig på å takle.

Negative følelser har en lei tendens til å dekkes/glemmes/takles med et etegilde uten like. Is, sjokolade, godis, chips, kjeks, osv osv.

MEN i går klarte jeg meg gjennom hele kvelden UTEN å bruke den strategien. Dro ikke innom kiosken for å hamstre. Tømte ikke skapene for godis og ikke fryseren for kake og is. (Nå var det ikke noe der heller, for ja jeg sjekket). Jeg var veldig rastløs og urolig men jeg gikk meg en tur og laget meg også veldig god middag. Ryddet litt, vasket klær, gjorde litt håndarbeid og glanet litt på tveen. Alt samtidig før jeg stupte i seng.

Det var tungt og vanskelig men jeg kjenner i dag hvor mye det var verdt. I dag da jeg våknet var jeg våken og opplagt. Sulten og kaffetørst. Jeg kjente meg vell i kroppen min og stolt over ikke å ha overspist. Jeg var ikke stappet, dårlig i magen og uopplagt. Ikke hadde jeg vondt i kroppen og følte meg feit som jeg ellers føler meg etter slike kvelder.

Jeg har spist en god frokost, middagsrester med egg, smoothie og kaffe #måhakaffe og nå skal jeg ut å gå en tur før jeg skal gjøre unna litt shopping.

Jeg har god tro på at jeg skal klare å snu strategien min og i dag kommer til å bli en flott dag!

20140714-100100-36060043.jpg

20140714-100228-36148074.jpg

Tilbakefall

Jeg har hatt et lite tilbakefall.
Faen.
Det gikk jo så fint!
Med tur og stress og mye å tenke over og sortere ble det for vanskelig. Endte på tre dager med overspising. MEN det som er bra er at det gikk mye lenger siden sist enn det noen gang har gjort. 11 dager. Og DET er bra.

Tidligere, etter slike spisedager har jeg fastet eller spist minimalt. Jeg satt i går kveld og planla uken fremover. Hva jeg skulle spise. Og jeg spiste det som var på planen til frokost. Jeg hadde uansett dårlig matlyst så at det var lite mat tenkte jeg ikke over. Ikke der og da. Men nå ser jeg det. Og når jeg ser på planen jeg skrev ser jeg at det er ikke rart at jeg blir å overspise. For maten er både kjedelig, ikke næringsrik nok og alt for lite bensin for kroppen.

Det slo meg på butikken i sted. Jeg sukket over alt jeg ikke kunne kjøpe fordi det ødela planen min. God, sunn, ren mat. Og det var så synd. For jeg er så glad i å både lage god mat og spise den. Og jo mer jeg tenkte over det jo mer klarere var det. Det er når jeg har paleokosthold jeg har hatt det best. Da jeg har minst negative tanker om mat, kropp og vekt. Så jeg trenger å snu tenketanken min mot det igjen og ikke gå mot gamle mønstre.

Det er vondt å oppdage at jeg ennå faller tilbake til gamle spor og tanker. Jeg merker allikevel at jeg er flinkere til å oppdage det og snu atferden. Frisk er jeg ikke og veien til frisk er ennå lang. Men jeg er på vei et sted.

Stolt over å ha snudd og er ved godt mot.

Dag 10

frokost: frokostbuffet.

20140611-092917-34157687.jpg

lunsj: «grisen» salat på Palaeo i København!!

20140611-093013-34213855.jpg

mellommåltid var veldig lenge mellom lunsj og middag, prøvde en bar. Den var IKKE god! Smakte såpe så den gikk i søplet

20140611-093134-34294459.jpg

middag:

På båttur, forrett til middag var med melk og gluten, uten mulighet til å velge bort fra tallerkenen var det vanskelig å ikke spise. (Det hadde nok vært mulig men jeg turte ikke spørre) Var og veldig sulten så da spiste jeg.

20140611-094127-34887931.jpg

Fikk Paleo tilpasset hovedrett og prøvde å være fornøyd med det. Være fornøyd med at selv om jeg hadde spist utenom kostholdet til forrett var det godt nok. Humøret og tankene var veldig opp og ned de to timene etter middag. Leste om strategier, og så på inspobilder, og tenke på hvor bra det hadde gått til nå, hvor bra det kunne fortsette å gå.

Det var for vanskelig å stå imot. Jeg kjøpte potetgull og sjokolade. Spiste litt potetgull, smakte ikke så godt så etter en neve forsvant resten i søplet. Spiste 8 ruter sjokolade. (50gram) Kjøpte en annen chips (ostehjerter) en liten boks ben&jerry og en brus. Spiste isen, to-tre never chips (resten gikk i søplet for det smakte heller ikke godt) spiste 100 g sjokolade. Jeg klarte å la være å åpne enda en sjokolade og av brusen drakk jeg bare halve boksen.

En mini binge. Det var godt å kjenne at jeg klarte å stoppe å spise når det ikke smakte godt. Tingene smakte ikke sånn som jeg trodde de gjorde, smakløst og fristet igrunn ikke men ville putte innpå noe. Bortkastede penger. Smakløst og unødvendig.

Huske til neste gang at selv om jeg spiser noe utenom kostholdet trenger jeg ikke ta det helt ut fordi det smaker uansett ikke sånn jeg tror og gir ikke den følelsen som jeg tror. Heller fortsette der jeg slapp og være like flink og heller kose meg med ORDENTLIG mat som kroppen drar nytte av. Viktig!!

20140611-094234-34954529.jpg

Rar og vond helg

Jeg kom hjem etter en uke borte. Det ble en nedtur. For huset var så kaldt, tomt og stille. Og det regnet. Det var ensomt og trist. Og enn så mye tid jeg hadde brukt på å forberede meg og gledet meg til å komme hjem og lage god lavkarbomat, og til og med handlet inn, røk jeg på en smell. Fredag kveld åt jeg mengder av høykarbo vi hadde i skapene. Også mat jeg vet jeg ikke tåler. Og hjalp det? Nei. Nå var jeg både trist, ensom OG kvalm og full av dårlig samvittighet.

Mer og mer innser jeg at jeg sliter. Sliter med mat og følelser. I den grad at jeg må innfinne meg i at jeg har spiseforstyrrelser. Det er en sykdom.

Hadde en vond natt med gråt, vonde drømmer og mye våkentid. Jeg startet på ny scratch lavkarbovis lørdag. Fordi jeg har tro på at når jeg får kontroll på følelsene mine er lavkarbokosthold en god vei for meg i riktig retning. Tidligere i periodene det er overspising jeg sliter mest med har jeg etter en slik overspising fastet, spist minst mulig i flere dager, før jeg igjen har gitt etter og overspist. Også har det vært på’n igjen. En vond sirkel.

 

Jeg har skjult problemene mine lenge men har brukt mye tid på å forstå at jeg må snakke med noen. Det er en lang prosess og i det hele tatt tørre. Jeg hadde bestemt meg for å snakke med foreldrene mine og dro til de lørdag formiddag. De hadde som jeg fryktet ant det og har vært bekymret for meg. Jeg hadde fryktet det for hvorfor kunne de ikke sagt noe?

Jeg dro etterhvert hjem med et lettere sinn fordi nå visste jeg at de visste. Jeg trenger ikke skjule det lenger. Det jeg sliter med. Brukte mye av dagen på å prøve å forstå hvorfor og hvordan det har blitt sånn. Og er nok ikke kommet til noen konklusjon, det er flere elementer som har spilt inn.

Hadde en fråtsing igjen på kvelden. Men nå klarte jeg stoppe når jeg ellers før ville fortsatt.

Sov bedre i natt men var ikke i form når jeg stod opp. Tenkte det var på grunn av oppstyr følelsesmessig, fråtsingen og lite søvn. Jeg var i godt mot siden jeg visste at noen viste og det gjør godt.